Artikkelside

Bokmålsordboka

aphel, aphelium

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et aphelapheletaphelaphelaaphelene
et apheliumaphelietaphelierapheliaapheliene

Uttale

apheˊl; apheˊlium

Opphav

fra nylatin; av gresk apo- ‘bort’ og helios 'sol’

Betydning og bruk

i astronomi, om planeter og kometer: punktet i en bane (1, 3) som ligger lengst fra sola